Det tidligere klosteret Abbazia di San Pietro midt i Italias grønne hjerte.
Klosterets unike atmosfære oppleves idet du går inn klosterporten.
Vårt kurssted siden 2004, er et tidligere kloster med tusenårs historie, nær Trevi i Umbria, Italias grønne hjerte med oliven, vin, historie og kultur.
Klosteret Abbazia di San Pietro, er omgitt av olivenlunder, store løvtrær og et lite lokalsamfunn. Det vakre, gamle klosteret, har en atmosfære som gir en helt unik ramme for våre kurs og deg som deltaker.
Klosteret er gjort om til et nydelig kurssted med kanskje klodens vakreste yogarom.
Deltakernes rom er hyggelige, enkle og alle har eget bad.
Maten som lages av de lokale kokkene får mye skryt!
I klosteret er det et lite olivenpresseri-museum, stemningsfulle klosterganger og stor klosterhage med soloppvarmet svømmebasseng. Det er god plass til å være sammen med andre eller for deg selv.
Utenfor klostermurene er det olivenlunder, litt villabebyggelse, landhandel og veldig fine turområder. Nærmeste middelalderby er Trevi. Dit går du blant olivenlunder og sypresser. Turen dit tar på ca. 30 minutter.
OBS. Deler av klosteret er over 900 år gammelt og du går i de samme trappene som munkene gikk. Det er greit å vite at bygningene ikke er tilrettelagt for bevegelseshemmede.
Rommene
I klosteret er det er syv enkeltrom, seks dobbeltrom med separate senger og et rom med plass til tre eller fire personer. Alle rom har bad med dusj, toalett og bidét. Det er håndklær, såpe, hårføner, ekstra teppe. Stikkontakter og strømstyrke er som i Norge. Vannet i springen er godt drikkevann.
Klosterets historie
Klosteret ble bygget av Benediktiner-ordenen i 1158 og fikk navnet etter apostelen Sankt Peter. I 1177 gav pave Alessandro III klosteret sin beskyttelse til, og klosteret fikk myndighet som abbedi, og råderett over 100 kirker og 4 priorater. Klosterets strategiske posisjonen langs den gamle romerske veien Via Flaminia, gjør at man antar at klosteret ble bygget som hvilested for pilegrimene når de reiste igjennom Umbria til de to viktigste pilegrimsstedene, Roma og Palestina.
På den tiden klosteret ble etablert var det mye uro og lokale kriger. Den nærliggende byen Trevi ble ødelagt i 1240. Det var på denne tiden legenden sier at klosteret ble besøkt av Frans av Assisi. Historien forteller at Frans av Assisi sammen med sin følgesvenn munken Pacifico, var på visitt i det spedalske hospitalet i Trevi. Frans ba sin venn bli med ham til kirken St. Peter, som hører til klosteret, for å overnatte der. På veien til kirken ombestemmer Frans seg og ber munken Pacifico gå tilbake til hospitalet, fordi han ønsker overnatte på klosteret alene, “ kom tilbake til meg i morgen ved soloppgang “ sa Frans.
Etter bønnen la han seg, men fikk ikke sove. Han var redd, fordi han følte at hans ånd ble påvirket av det onde. Han reiste seg opp, gikk ut og gjorde korsets tegn og sa ”jeg er klar til å kunne tåle all slags lidelse slik vår Herre gjorde“. Den vonde følelsen forsvant, og Frans gikk tilbake til sengen og sovnet rolig. Da munken Pacifico kom neste morgen, bad han sammen med Frans foran trekorset over alteret i kirken.
Tradisjonen sier at munken her hadde en visjon hvor han så mange troner i himmelen, en var spesiell stor, salig og strålende. Han hørte en stemme som sa, “dette var tronen til Lucifer, i hans sted vil snart Frans sitte”. Hendelsen er blitt malt i Basilica di San Francesco i Assisi.
Tilbake til historien om klosteret og de vanskelige tidene. Munkene ble fattige omstreifere og etter mange forsøk fikk pave Innocenzo VIII bekreftet overdragelsen av klosteret til benediktinerordenen Olivetanerne, fra Monte Oliveto, i år 1484. Munkene ble omtalt av en kronikør fra Trevi, som levde på 1600 tallet, som “Munker som levde et riktig liv i kjærlighet, var et godt eksempel - og til nytte for folket”.
I denne perioden ble klosteret utbygget, det ble mer bekvemmelig og rikelig utstyrt for å kunne motta paven som kom på besøk ved flere anledninger. Først ble klostergangen og brønnen bygget. Rundt klostergangen ble det bygget en buegang med 19 steinsøyler, med en søylegang i 2 etg. som har 38 mindre søyler. I 1494 ble den store vinkjelleren, oljepresseriet og dyrestallene bygget. Refektorium i 1. etg. ved siden av brønnen, ble bygget i 1507, likeledes også salene til abbeden. Sovesalen, som var en stor sal, ble bygget over refektoriet i 1518. I anledning pave Paolo III besøk i klosteret i 1545 kom muren rundt urtehagen til.
I 1585 ble abbediet flottere og mer bekvemt da det ble bygget mange småceller med en stor leilighet i 2 etasje. Konstruksjonen av abbediet var nå ferdig. Olivetanermunkene levde fredelig inntil Napoleon, som erobret Italia, kom og jaget dem ut i 1810. Siden har klosteret vært i privat eie.